mandag, november 22, 2004

Stakkars veskeløse meg

Idag skal jeg altså pludre litt om vesker. Ikke væsker med æ, men vesker. Sånne som man henger over skulderen, eller holder i hånden, og som er mer eller mindre innholdsrike. De fleste damer har vel en eller flere vesker. Bortsett fra meg, selv om jeg da altså er hunkjønn. Jeg er rett og slett veskeløs og stakkarslig. I løpet av de siste ti årene har jeg kun hatt en veske, og den ble innkjøpt fordi jeg var dum nok til å kjøpe et penantrekk uten lommer. Denne veska var akkurat stor nok til at jeg fikk plass til lommebok og nøkler i den, så jeg er nesten ikke sikker på om den kvalifiserer til å bli kalt veske en gang. Ihvertfall ikke når jeg ser hva andre kaller veske :-). Til slutt endte jeg opp med å låne bort denne veska, og siden har jeg igrunn ikke sett den.

Og hva er det så disse veskebærende damene drar på i disse veskene sine? Litt research i min kjære mors enorme veske kan være med på å avsløre litt av hemmeligheten. Vesken hennes er riktignok så enorm at den heller kanskje ikke kvalifiserer til å bli kalt veske, men det er nå en annen sak. Den minner i grunnen mest om en slags ishockeybag. Men for ordens skyld, så kaller vi den for en veske. Og oppi der finner man de utroligste ting, som for eksempel utstyr til å måle blodsukker, mobiltelefon, gule lapper, parfyme, plaster, pinsett, speil, handlelister for hele 2004, to tonn med gamle kvitteringer, liste over telefonnummer, sjokolade, tyggis, nøkler, penger, brusåpnere, reflekser og omtrent alle de gamle smokkene til junior. Så hver gang telefonen hennes ringer, så tar det et kvarter før hun har klart å lokalisere den. Ikke rart hun klager over høy mobilregning, hun må jo som regel ringe opp igjen til de som fåfengt har forsøkt å få tak i henne. Dette er forøvrig noe jeg tror min kjære lillesøster vet å benytte seg av. Det gjelder selvfølgelig å legge på før hun rekker å ta den, slik at mor må ringe opp igjen, og dermed betale for tellerskrittene. Slikt lærer man seg fort når man er økonomistudent...

Men tilbake til saken. Hvorfor har det seg slik at jeg hverken har eller bruker veske?I utgangspunktet tror jeg min veskeløshet skyldes at jeg i barndommen hadde en enorm redsel for alt som lignet pynt. Det har nok igjen sammenheng med at jeg konsekvent hang sammen med gutta som barn, og ikke hadde noe annet enn forakt til overs for såkalte "jentete" aktiviteter. Dette førte til at jeg nektet å bli iført kjole etter fylte sju år, at jeg hadde en knalltøff, blå BMX-sykkel, og at jeg ikke minst ble både temmelig hardfør og ganske god til å sparke ball. Jeg vurderte lenge å bli konfimert i bukser, men lot meg presse til å godta en drakt med skjørt. Alt for å slippe unna den lokale bunadstradisjonen...

Og selv om jeg tror jeg har kommet litt mer i kontakt med mine feminine sider siden den gang, så fikser jeg fortsatt ikke helt å gå med veske. For det første ville jeg garantert komme til å legge den fra meg et eller annet sted. Det er ikke for ingenting at jeg ikke eier en eneste paraply heller. De ligger stort sett igjen etter meg, så nå har jeg gitt opp det prosjektet. Jeg er redd det hadde blitt det samme med en veske, bortsett fra at jeg hadde savnet innholdet mer enn jeg savner paraplyene mine. Dessuten er jeg fortsatt ekstremt lite jålete, og har stort sett ikke med meg mer enn lommebok, nøkler og mobil når jeg forlater heimen. Og det har jeg jo plass til i lommene mine, ikke sant?



mandag, november 15, 2004

God bok!

Idag hadde jeg tenkt å drive litt bokreklame. Som pendler henger jeg en del rundt på Firda Billag, og av og til hender det at jeg stikker innom Narvesen for å kjøpe med noe upassende næringsmidler til bussturen hjem igjen. Kioskvarer er ikke billig, og av og til blir jeg stående å tenke at en cola og en sjokolade i pris koster omtrent halvparten av en pocketbok. Og finner jeg noe fristende i bokhylla, så hender det derfor at jeg klarer å overtale meg selv om at det er bedre å kjøpe bok. Litt dyrere, men varer lenger og er helt uten kalorier...

Så for en stund siden ble jeg stående med Roy Jacobsens "Frost" i den ene hånda og magasinet "Empire" i den andre. Klarte ikke å velge, og plukket med meg begge to. Og selv om "Empire" er bra saker, var det likevel "Frost" som stakk av med seieren. En fabelaktig flott bok, som jeg håper flest mulig leser. Jeg ble nesten litt bergtatt av den; det er ihvertfall en stund siden jeg har lest noe som gjorde like mye inntrykk som "Frost".

Boka omhandler em tidsperiode sånn ca rundt år 1000, og vi følger den kortvokste og litt sære antihelten Gest, som etter å ha hevnet sin far blir nødt til å flykte fra Island og over til Norge. Gest er en bemerkelsesverdig karakter, og han er temmelig langt unna det norrøne helteidealet. Han kommer stadig opp i vansker, men har en tendens til å slippe unna, siden han ofte blir undervurdert siden han er en liten og puslete fyr. Ferden fortsetter etterhvert videre til England, og mer vil jeg i grunnen ikke si- det kunne jo hende noen av dere fikk lyst til å lese den selv.

Roy Jacobsen skriver feiende flott, og bruker mye av de norrøne sagaenes knappe stil, uten at dette virker det minste kunstig eller tilgjort. Hovedpersonen Gest er veldig fascinerende, og ikke alltid helt lett å bli klok på. Boka er på størrelse med en liten murstein, men språket og historien flyter fint og lett av gårde.

Jeg er ingen ekspert med hensyn til Norges historie, men jeg får ihvertfall inntrykk av at her er det gjort skikkelig research. Miljøskildringene er suverene, og man får virkelig følelsen av å være satt tilbake 1000 år i tid. "Frost" ble forøvrig nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2003.

Før helga fant jeg forøvrig Vigdis Hjorths "17.15 til Tønsberg" i halvpris-kassa på Narvesen, så nå er jeg godt i gang med den...

søndag, november 14, 2004

Julemesse 2004

Som sagt så har jeg altså fått med meg årets julemesse. Dette er et årvisst arrangement, hvor (i hovedsak) privatpersoner stiller ut og forsøker å selge diverse håndarbeid. Her finner man alt fra treskjæring og keramikk til tøynisser og julebakst. Noe for en hver smak, bare ikke min..*ss*.

Føler meg i grunnen skikkelig surmaget, men jeg klarer liksom ikke å ta helt av ved synet av en julenissedekorasjon med tilhørende telys, eller av et par hjemmestrikkede rosa tøfler, og for ikke å snakke om de flotte lisseslipsene...hvem er det som kjøper sånt da? Eh..vel, mor kjøpte faktisk en sånn nissedekorasjon, men det trenger vi ikke snakke så høyt om. Jeg begynner i grunnen å skjønne hvorfor hun heller vil ha meg med enn kjære far. Han hadde garantert spurt henne om hva hun skulle med noe slikt. Det er ikke mitt VISA-kort hun bruker, så jeg trenger ikke stille slike spørsmål..*ss*

Kjære mor er jo ivrig lefsebaker, og måtte selvfølgelig smake hos alle som solgte lefser på messa, bare for å få en bekreftelse på at hennes egne er mye bedre. Jeg er ikke så kjempeglad i lefser heller, selv om det er bedre enn nips, men våget ikke være uenig. Da er jeg redd jeg hadde blitt gjort arveløs på flekken, og det er ikke andres lefsebakst verdt. Det er dessuten mulig at hun har rett, jeg ser ihvertfall ikke bort i fra det. Til slutt klarte hun faktisk å finne en dame som bakte akseptable og annerledes lefser, så hun måtte ha med seg noen sånne også.

Etterhvert prøvde hun tappert å prakke på meg noe keramikk, sikkert fordi hun skjønte at jeg ikke var altfor glad for å være på julemesse når jeg endelig hadde litt fri. Keramikken var ikke helt i min gate, men jeg gikk etterhvert med på å ta i mot en eske med traktkantareller og en ring med viltpølse. Middag får man aldri for mye av. Julemesse derimot...

Neste år tror jeg at jeg skal foreberede meg i god tid, og sette en kontaktannonse inn i avisa:

`"Koselig dame på 52 søker person til å gå på julemesser med. Er interessert i lefsebaking, juledekorasjoner og keramikk. Jeg er utadvent, sosial og veldig glad i shopping. Jeg stiller ikke store krav til deg, men det er en fordel om du er tålmodig, utholdende og har gode sko. Du bør også ha førerkort og kunne bære tungt.

Bill.mrk: Noen som passer for meg?"

Vinhjørnet

I helga har jeg nok en gang vært snill datter, og vært med min kjære mor på julemesse. De som kjenner meg kan nok underskrive på at dette ikke er helt i min gate. Jeg kan i grunnen ikke fordra nips, og jeg har store vansker med å forstå hvordan det er mulig å bruke over 300 kroner på å kjøpe seg en juledekorasjon. Anyway, selve julemessa får tilhøre neste blogg.

Siden mye av dagen gikk med til dette, fikk mor litt dårlig samvittighet, og tilbød meg en flaske vin som kompensasjon. Hun har kjelleren full, og kjøper mye mer enn hun klarer å komsumere. De fleste flaskene kommer fra Systembolaget i Sverige, fordi hun synes det er så gøy at den er billigere der enn i Norge. En stund kjøpte hun stort sett vin til under 50-lappen, og hun har fortsatt en del slikt stående i kjelleren. Dårlig bulgarsk vin fra 1992; jeg tviler vel litt på om den har overlevd lagringen uten å ta skade. Men men, etterhvert skjønte også hun at det kvalitetsmessig kan lønne seg å kjøpe noe dyrere vin, og at det i hennes tilfelle vil være å foretrekke at hun kjøper vin som tåler lagring.

Jeg er som sagt ingen stor vinekspert, men plukket med meg en Santa Digna 2002 fra Torres. Valget skyldes en kombinasjon av at jeg visste at den ikke var alt for gammel, og at Torres i det minste er en kjent produsent. Jeg har smakt en del av Torres sine hvitviner, og ikke vært særlig imponert, men denne var slett ikke verst. Den passet ihvertfall godt til entrecôte og soppsaus. En god vin, med smak av både frukt og krydder, og som selv reklamerte med at den passet godt til stekt kjøtt. Det hadde den jammen rett i ;-)

søndag, november 07, 2004

Berømte Brann fra Bergen!

Brann er norgesmester i fotball i 2004!!! Og det etter å fullstendig ha tatt rotta på Smartklubben Lyn. 4 mål på 13 minutter, og bort med dem! Vi så det nesten helt fra starten; Lyn hang ikke med på tempoet til Brann, og klarte aldri å få igang spillet sitt. Og når herrene Sæternes og Winter utgjør angrepet til Brann, så hjelper det ikke at Atle Brynestad har tjukk lommebok og at Finn Bjelke er en sympatisk fyr...Byen er Bergen og laget er Brann!

Her i heimen har stemningen derfor vært høy i ettermiddag; undertegnede var nok en smule skeptisk og forsiktig på forhånd. Man vet liksom aldri med Sportsklubben Brann og cup-finaler...det pleier å ende med gråt og tenners gnissel, og krigstyper i Bergens Tidende, hvor treneren anmodes på det sterkeste om å fratre sin stilling så det går an å vinne noe neste sesong. Akkurat det tror jeg Mons Ivar Mjelde slipper å bekymre seg over nå. Mål-Mons så jo faktisk enda mer happy ut enn spillerne gjorde. Jammen godt at mannen fikk en sjanse til, etter en litt treig start som trener.

Anyway, det er 22 år siden forrige cupmesterskap, og 31 år siden forrige seriemesterskap, så idag kan hele Bergen og halve Vestlandet feire! Det har vi fortjent, etter mange lange år med lidelse, økonomiproblemer, kvalikkamper og keepertabber...Dette er historie, og neste år tar vi jaggu seriemesterskap også! Eller kanskje ikke *ss*

Det bør jo kanskje nevnes at Lyn gjorde det lett for oss idag, med nervøst og tafatt spill, blottet for fremdrift og Tempo. Det fungerte ikke hverken offensivt eller defensivt, og hvor i alle dager var Leo? Og Lustu? Sånn går det når man går ut høyt og påstår at Sæternes ikke er all verden...hehe.

Til slutt vil jeg bare håpe at resten av Norge viser litt overbærenhet med bergenserenes gledesrus. Og til de som tror at bergensere er arrogante og liker å fremheve seg selv til en hver tid: dere tar feil. Det er ingen som er så selvironiske som bergenserne. Hvem ellers vil kunne synge høyt om at forrige seriemesterskap var i 1963?

Heia Brann!!