Flopsy spiser rar mat- en føljetong i opptil flere episoder
Det er litt rart dette med mat. Folk har åpenbart forskjellig smak, og det som smaker godt for noen, er pyton for andre. Selv tilhører jeg den gruppen mennesker som liker det aller meste, og kanskje enda litt til. En oppvekst i Sogn og Fjordane har ført til at jeg til og med liker ting som folk flest ikke lenger ser på som egnet menneskføde. Synd, men sant. Så derfor ser jeg det nå som mitt kall å presentere de utdøende matrettene. Ikke i håp om at flere kommer til å spise dem- akkurat det er vel ikke så veldig sannsynlig- men i det minste for å gi dem litt oppmerksomhet før de forsvinner for godt.
Idag har jeg sett meg ut blodpølse som tema. Disse kan du fortsatt (ihvertfall her i byen) få kjøpt på butikken, og de ser omtrent sånn ut:
Blodpølse skjæres i skiver, omtrent som fiskepudding. Disse skivene stekes så i litt smør, og serveres med noe søtt som tilbehør. Jeg foretrekker lys sirup, men har også hørt rykter om at enkelte (hvem nå det er) spiser dem med sukker på.
Blodpølse kan også lages fra grunnen av. Jeg har vært med på det noen ganger, uten at jeg har oppskriften helt klart for meg. Man trenger ihvertfall blod, mel og krydder. Og så er det veldig viktig å røre godt i blodet, så det ikke størkner...
Vel bekomme ;-)
posted by Flopsy at 5:18 p.m.
11 Comments:
Jeg spiser det meste, i alle fall en gang. Alt må prøves. (og nå snakker vi altså om mat, i konkret og fysisk forstand, ingenmetaforer eller dobble meninger her nei! ;-)) Og det meste liker jeg vel også. Men jeg har to ting som er og forblir absolutt nei-mat for meg; lungemos, og blodpølse (og all annen blodmat forresten!). Uspiselig. Haraam! Treif! Tabuuu!
Blir urolig bare ved synet i kjøledisken på Obs!
Blodpølse/blodklubb/blodpudding er abolutt noe jeg også spiser med stor apetitt. Klubben har jeg nok tradisjonelt fått servert med sukker til, men lar det gjerne ligge igjen (sukkeret altså). Blodpølse derimot spiser jeg med tyttebær! Bør prøves :-)
tb: hehe, jeg skjønner jo godt at folk synes blodpølse er litt skummelt. Men selv er jeg oppvokst med det, og vant til både smaket og navnet...
Lungemos har jeg derimot aldri smakt, så der er selv jeg skeptisk ;-)
carnil: Jøss, det finnes altså flere av oss! Har aldri prøvd med tyttebær, men det hørtes igrunnen ikke så dumt ut. Jeg er jo i utgangspunktet vennlig innstilt til tyttebær, og blodpølse trenger litt sødme. Så hvorfor ikke?
Blodpudding/blodpølse er noe både ungene og jeg selv liker. Jeg er vokst opp med fisk, hvalbiff, blodpudding og lungemos (som het finker på sørvestlandet der jeg kom fra). Blodpudding stekes og spises med rørte tyttebær, evt kålsalat med tyttebær som dressing.
Kjekt (og litt overraskende) å høre at det er flere som spiser slik mat :-)
Skjønner at dette med tyttebær er en tradisjon enkelte steder ja, selv om det var ukjent for meg. Kan tenke meg at det fungerer.
Hvalbiff er forøvrig fortreffelig mat. Men vanskelig å få tak i, og veldig dyrt?
Hvalbiff var mat jeg hatet, så det spiser jeg aldri mer! Tror det er dyrt, ja...og politisk ukorrekt?? Det siste kan nesten være grunn nok til å spise det, hehe...
Spiste mye hvalbiff i barndommen jeg også, men likte det godt. Har spist det senere også, og liker det fortsatt. Men det er vel ikke helt stuereint å spise hval lenger, nei.
Vet ikke helt hva jeg mener om hvalfangst heller, egentlig. Jeg er vel prinsipielt for å jakte og spise hval, men selve avlivningen er vel kanskje litt tvilsom?
Synes selv dette med hvalfangst er et vanskelig tema... Avlivingen er uten tvil grusom!
jeg har ikke inntrykk av blodpølse som så veldig sært. Spiser det selv og vet om to til på min egen alder som også spiser det. Jeg er 27.. Så ikke bare gamlinger og orginaler ;)
Det høres bra ut, nessie :-)
Selv kjenner jeg ingen på egen alder som spiser det, med unntak av min egen søster. Men kjekt å høre at det finnes flere. Kanskje fremtiden ikke er så dyster for blodpølsa likevel?
Legg inn en kommentar
<< Home