En siste hilsen

Siden jeg har skrevet såpass mye rundt det å miste Thomas, tenkte jeg at jeg ville dele bildet av gravminnet hans med dere også.

Steinen er spesiell, og vi synes den representerer Thomas og hans fascinasjon for historier og eventyr på en fin måte.

Mange har tatt kontakt med oss etter at steinen kom på plass, og de fleste synes den er vakker og spesiell.

Den tilbakemeldingen som har gjort mest inntrykk, kom fra bestemora til en av Thomas sine venninner. Bestemor og barnebarn var ute på gravstedet, og gikk bort til Thomas sin stein. "Er den ikke fin?", spurte bestemora sitt barnebarn. "Jooo, kom det litt stille fra barnebarnet, men jeg synes de kunne ha tatt vekk bildet av Thomas". "Jamen hvorfor det da?, spurte bestemora. Bildet er jo så fint". "Jaaa, sa jenta, men det gjør meg så veldig trist."

Og sånn er det for oss også. Det vil alltid gjøre vondt og være trist. Men det er likevel godt å ha et sted å gå til, og et minnesmerke over verdens beste gutt. Tro, håp og tryllestøv!