Vår i Høljebyen

Denne helga har det vært diverse happeninger i Høljebyen. Blant annet et puslete lite omreisende tivoli, med det praktfulle navnet "Allans Tivoli". Dette litt stakkarslige tivoliet besto i hovedsak av en bitteliten hoppeborg, en litt morsom sklie, en tekopp-karusell og en ponnykarusell for de minste. I tillegg til noen Tombola-boder og en slags kiosk selvfølgelig.

Men selv om tivoliet var stusselig, så er det ikke akkurat billig. 25 spenn for en billett. Heldigvis var det ikke så mye fristende, så vi slapp unna med å betale for et par turer i sklia. I tillegg til det evinnelige sukkerspinnet. Junior har ikke vist så mye interesse for dette før, men denne gangen var han gira. Ikke bare hadde de sukkerspinn, de hadde til og med rosa og blått sukkerspinn. Junior fikk et blått et. Han sølte deler av det i trappa opp til huset vårt, og det er litt skremmende å registrere at blåfargen fortsatt pryder trappa- 3 dager etter at greiene ble konsumert. Tør ikke tenke på hvilke E-stoffer det inneholder, og er for en gangs skyld glad for at mye av det havnet andre steder enn i gapet på junior.

Mandag var det Sirkus Agora. Sirkusbilletter er merkelige greier. Billettene er så dyre at man knapt skulle tro det var mulig. Over 300 kroner for en person, jøje meg. Men det er jo egentlig bare juks; evt. snedig markedsføring....sirkuset passer nemlig på å henge opp masser av halvpris-lapper på postkassene. Slik tror dumme mennesker (sånn som f.eks meg) at de er heldige som har fått dette tilbudet, og så ender de opp med å gå på sirkus selv om de kanskje hadde andre planer. Jeg lurer litt på om det i det hele tatt er noen som betaler full pris på sirkus? Jeg kan ihvertfall aldri husket å ha gjort det. Men men, jeg er jo dum nok til å bli glad for å få tak i halv pris lapper...så sånn sett kan men vel kalle det vellykket markedsføring.

Sirkus er en litt merkelig opplevelse. Junior kjedet seg nok litt, og på spørsmål etterpå sa han at det var litt morsomt og litt kjedelig. Skikkelig diplomat. Når jeg spurte om hva det var som hadde vært kjekt, svarte han at det var gøy da vi kjøpte sjokolade i pause...

De voksne likte seg nok litt bedre, selv om jeg ikke helt klarer å la være å synes litt synd i dyrene. Særlig den digre elefanten. Jeg er helt sikker på at den i utgangspunktet hadde likt seg bedre i et litt annet element, selv om de som styrer med den forhåpentligvis behandler den anstendig. Det er likevel noe litt trist over å se et digert og imponerende dyr gjøre litt tåpelige kunster i en manesje. Nuvel, best å ikke tenke for mye på det...

Ellers er jo sirkus-folk en egen rase. Direktør Smørdal for eksempel. Han er opprinnelig fra Eid, som ikke ligger så veldig langt unna Høljebyen. Men i manesjen snakker han et slags nasalt bokmål med innslag av nynorske ord og øst-europeisk tonefall. Det høres ikke veldig pent ut. Mannen imponerte ellers med å fremdeles mestre slak line, med en kropp som er noen kilo tyngre enn på den prangende sirkusplakaten...

Den mest imponerende var likevel en 70 år gammel balansekunstner med flørtende blikk og brylkrem i håret. Litt skuffende at jeg har glemt navnet hans; kan det ha vært Enrico eller noe slikt? De fleste artistene har jo litt fjonge navn, som trapesartisten Mr. X, sjongløren Ricardo osv. Men det morsomste av alt (synes jeg), er å se at artistene selv selger popcorn i pausene. Det må kalles effektiv bedrift ;-)