Ytringsfrihet og fornærmelser

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å legge meg opp i den pågående debatten om de berømte tegningene av Mohammed, men det er ikke så lett å la være...man blir liksom sugd inn i debatten, enten man vil eller ikke. Egentlig synd at det skal bli så mye oppstyr rundt en "filleting" som dette; det finnes da så mange andre kamper man kan ta med hensyn til ytringsfriheten?

Men uansett, mine synspunkter er som følger:

Ytringsfriheten er noe av det viktigste vi har, og den må vi for en hvert pris holde på. Det er en av de viktigste tingene vi har i den demokratisk styrte delen av verden. Med andre ord er man i sin fulle rett til å trykke de mye omtalte bildene.

Men: Må man gjøre alt, bare fordi det er tillatt? Når man vet at mange vil føle seg veldig krenket? Hva ønsker man å oppnå? Gjøres det fordi man koser seg over at folk blir sure? Eller kanskje fordi man har en agenda- som for eksempel å øke konfliktnivået mellom kristne og muslimer?

Minner litt om en hendelse min kjære mor opplevde tidligere idag. Hun var ute i sin hage, sammen med min lille sønn. Den temmelige digre (og småfeite) hannkatten var også til stede. Nabokona, som er både litt spesiell og litt begynnende dement, kom så ut og sa følgende til sønnen min: "Den katta der er alt for tjukk, akkurat som bestemora di". Jaja, det er selvfølgelig ikke forbudt å si noe sånt, men man kan vel ikke akkurat kalle det hverken høflig eller taktisk. Ikke måten å oppnå et godt forhold til sine naboer på. Jammen godt at bestemor har tjukk hud også ;-)