På bærtur med bensinkanne

Det er ikke alltid at det lønner seg å være hjelpsom, noe den godeste herr Hjorth fikk erfare i går. Han var nok litt rastløs, etter å ha blitt intervjuet av NRK Sogn og Fjordane. Intervjuet medførte nemlig at junior ble plassert hos bestemor, for å unngå at han stjal hele oppmerksomheten fra Høljebyens eminente Gullbloggvinner. Og etter at Frøken ukjent fra radioen hadde gått sin vei, ble det stille og kjedelig i huset.

Men Hjorthen visste råd. Han ringte til Flopsy på jobb, og sa at han kunne kjøre innover til Lyskrysset og hente henne på jobb. Slik kom hun seg fortere hjem, og hun slapp å sitte og humpe på den overfylte pendlerbussen. Jippi, tenkte Flopsy. Dette var jammen kjekt!

Hjorthen heiv seg i Forden, og satte kursen mot Lyskrysset. Føret var bra, og med Håkan Hellstrøm som motivator gikk turen innover som smurt. Flopsy låste kontordøra presis halv fire, og skyndte seg ut til den ventende herr Hjorth. Så deilig å slippe den jækla bussen!

Så utspiller følgende scenario seg:

Hjorthen: "Er visst ikke så mye bensin igjen, så vi bør vel fylle før vi kjører utover".
Flopsy: "Å ja, vi kan stoppe i Naustdal og kjøpe pølse og cola. "
Hjorthen: "Ja, det kan vi gjøre vettu. Pila er såvidt nedpå det røde, så det går fint det"

De kjører av gårde. Gjennom sentrum av Lyskrysset, og videre utover langs fjorden. De kjører igjennom et par tunneler. Stemningen er god; Flopsy prater om kveldens planer, og er glad for å komme tidlig hjem. Men så, i det de nærmer seg den lille bygda Erdal:

Hjorthen: " Å faen...jeg tror vi er tom for bensin. Bilen er helt dau!"
Flopsy: "Eh...kødder du?"
Hjorthen: "Nei...bilen reagerer ikke"
Flopsy: "Shit...der er en utkjørsel rett rundt svingen. Tror du vi greier å komme oss dit?"
Hjorthen: "Kanskje"

De triller sakte gjennom svingen, og rekker akkurat innkjørselen. Bilen stopper opp i en sølepytt på størrelse med Mjøsa. Nærmeste bensinstasjon er en 7- 8 kilometer unna. Det småregner, og Flopsy skal på trening om to timer. De er enige om at bilen trenger bensin, men veier for og i mot hvilken metode som skal brukes. Flopsy er litt sur, og ganske bestemt. Hun kan nummeret til drosjene i Lyskrysset, men synes at Hjorthen fortjener å slite litt siden han ikke har fulgt nøye nok med på bensinmåleren. Hjorthen forsøker å være galant, og sier at Flopsy kan vente i bilen, mens han haiker innover til nærmeste bensinstasjon. Flopsy gidder ikke slikt, og sier at de liksågodt kan spasere, når de har vært så dumme som dette. Haiking er under Flopsys verdighet, og de har ikke hverken kontanter eller bussrute på seg.

De legger i vei. Det regner litt, og traffikken er ganske tett. De må passere to tunneler uten gangfelt, og får noen merkelige blikk. Flopsy drar lua godt ned i øynene, i håp om ikke å bli gjenkjent. Hun vurderer å ringe sin kollega vaktmesteren. Han er en hjelpsom fyr, men hun vet at det å ringe ham har sin pris. De vil slippe å traske de lange kilometrene til Lyskrysset, men hun vil bli ertet i måneder fremover. Bedre å ta sin straff og bli ferdig med det, tenker hun, og legger mobilen tilbake i lomma. Hjorthen fortjener dessuten å slite litt, så dum som han er....

De holder jevn fart innover mot byen. Etterhvert slutter Flopsy å være sur, og Hjorthen drar igang med litt selvironi. De begynner å le av sin egen dumhet, og Lyskrysset kommer stadig nærmere i horisonten.

De er heldige til slutt. Shell har både kanne og bensin, og de rekker akkurat en buss som går forbi stedet der Forden står og tørster. Flopsy rekker ikke trimmen, men hva gjør vel det. Det er jo ikke hver dag en er ute og går 7 kilometer i surt januarvær....

Dette er dessverre basert på en sann historie. Og det er ikke første gang Hjorthen kjører seg bensintom heller. Sånt er virkelig under Flopsys verdighet ;-)