Ville vesten del 2

Det er helg, og undertegnede har hatt tid til å plukke frem en annen gammel favorittfilm fra western-hylla. Filmen heter så mye som "The sons of Katie Elder", og er fra det herrens år 1965. Regissør er Henry Hathaway, og på rollelisten finnes nok en gang John Wayne og Dean Martin, to av Flopsys gamle helter.

Men den egentlige helten i denne filmen er "Katie Elder". Hun får vi imidlertid aldri treffe, siden filmen starter med begravelsen hennes. Katie hadde 4 sønner, som hver på sitt vis har vandret et stykke bort fra det respektable småbylivet. Viktigst av disse er revolvermannen John (John Wayne) og kortspilleren Tom (Dean Martin).

Sønnene kommer sammen til morens begravelse, etter å ha vært andre steder i åresvis. De oppdager etterhvert at mor Katie har levd under begredelige forhold, og at deres tidligere avdøde far sies å ha spilt bort gård og grunn i kortspill. Sønnene får dårlig samvittighet over at de ikke har stilt mer opp for sin mor, og aner samtidig ugler i mosen med hensyn til måten gården ble tapt på. Vedkommende som nå eier gården (Mr. Hastings) blir nervøs når han ser at alle de fire brødrene er samlet, og leier inn en revolvermann for å ordne opp.

Det er vel aldri noen større tvil om hvem som vinner, men også dette er en underholdende og severdig western. Riktignok er aldersforskjellen mellom de fire brødrene litt voldsom; John Wayne er omtrent 35 år eldre enn yngstemann Michael J. Andersen, noe som synes litt for godt. Wayne var i tillegg ikke i toppform på denne tiden; han var nylig lungekreftoperert- og virker noen ganger litt tung i pusten. Kanskje ikke så rart; ryktet sier at han måtte få oksygen under pausene på filmsettet.

Klarer man å overse dette, sitter man igjen med en artig og underholdende western, der alt som skjer i bunn og grunn handler om sønnenes dårlige samvittighet overfor en mor de har tatt for dårlig vare på. Dette emosjonelle aspektet gjør filmen til noe litt annet enn en "vanlig" pang-pang film. Se forøvrig opp for en purung Dennis Hopper, i rollen som den litt stakkarslige sønnen til den slemme Mr. Hastings.

Dette er forøvrig en film med høy nostalgi-faktor for undertegnede. Jeg tror den må ha gått på NRK en gang på 80-tallet. Jeg hadde den iallefall på VHS-tape i min barndom, helt til min kjære (?) far klarte å bruke akkurat dette båndet til å ta opp Norge Rundt på...fortvilelsen var stor, og filmen dukket aldri opp igjen på NRK. Dette var en såpass sterk opplevelse at akkurat denne filmen var en av de første jeg skaffet meg når heimen fikk seg DVD-spiller...