Lazy days
Jeg ser at mange klager over alt styret som julen medfører. For min del er julen noe av det minst stressende i tilværelsen. Flere dager med sammenhengende fri blir alltid godt tatt imot her i heimen. Og i og med at jeg ikke er helt husmor-typen, så tar jeg ikke dette med forberedelser så veldig tungt. Her i huset er ikke tørre julekaker så veldig pop, så bakingen overlater vi til bestemor. Huset vårt er ikke av det romslige slaget heller, så husvasken er ikke så veldig tidkrevende. I tillegg hadde jeg som Hjorthen har nevnt litt problemer med helsa før jul; ble innlagt 19.12, og operert 20.12. Heldigvis utskrevet samme dag, og med forbud mot å gjøre husarbeid..hehe.
Og hva har jeg så brukt all denne fritiden til? Vel, jeg har klart å snu døgnrytmen på hodet; noe som sikkert blir en fest denne uka...tilbake igjen til busspendling og vekkerklokka på 06.00. I tillegg har jeg brukt en del tid på å hjelpe junior igjennom en av hans favorittjulegaver; nemlig Gamecube-spillet "Harry Potter and the Goblet of Fire". Ikke det beste spillet jeg har vært borti, men alltid like kjekt å bli beundret av avkommet, etter å ha banket Voldemort sønder og sammen ;-). I sånne stunder er mamma den store helten. Bare så synd at han blir stadig bedre selv, og ikke ligger særlig langt etter i løypa etterhvert...tror ikke det går mange årene før hans kompetanse på spill-området er milevis høyere enn min.
Ellers har det jo vært morsomt (og nesten litt uvant) å ha så mye fri samtidig med Hjorthen. Vi er jo vant til at det stort sett er en av oss som jobber når den andre har fri. Men så konfliktskye som vi begge her, så har vi faktisk overlevd å være hjemme til samme tid. Vi har til og med fått sett litt film sammen, og hørt på en del ny musikk. Noe som bringer meg over til neste område: julegavene!
Jeg blir aldri for gammel til julegaver. Og særlig ikke de fra Hjorthen. Han er selve julegavemesteren; som vet hva en eksentrisk kvinne på 29 ønsker seg....i år har jeg blant annet fått en bok med intervjuer og artikler om Tom Waits, en live-cd med Nick Lowe, to western-filmer og en ny pyjamas. Midt i blinken for lille meg, som synes Tom Waits er Gud og Nick Lowe the Jesus of Cool...hehe..dårlig ordspill det der, men jeg klarte ikke å la være!
Fra lillesøster kanin fikk jeg forøvrig "Beautiful Maladies" av nevnte Mr. Waits, samt Kate Bush sin siste cd. Den var riktignok uten innhold, men det ser ut til at det ordner seg det også. Bestemor og Bestefar kjøpte digitalkamera til Flopsy og Hjorthen, men foreløpig er det sistnevnte som har hatt mest glede av det....kremt.
Men men, nå er det dessverre slutt for å år. I morgen er det bækk tu vørk igjen. Noen som vet når påska kommer i år??
7 Comments:
Godt nytt år!!!
.. du, den boka om Tom Waits; hva heter den?
Jeg gjetter den heter Innocent when You Dream, ISBN 1-56025-667-2, kjøpte den nylig på Amazon, sammen med min gamle helt Zappas bok. Zappa ble for bråkete til hverdags med årene, Waits har holdt seg. Jeg har daglige alerts for å få med meg når han kommer til europa igjen!
Godt Nyttår!!
Boka heter "Innocent When You Dream", og er satt sammen av en fyr ved navn Mac Montandon. Det er ikke egentlig en biografi i ordets rette forstand (noe som egentlig er litt greit), men en samling av intervjuer og små artikler fra 70-tallet og frem til 2004.
Mye interessant lesning; man kan vel si at TW ikke er den letteste personen å intervjue..hehe.
Har du lest denne, evt. hørt om den?
TW holder seg godt han, ingen tvil om det. Tror han setter høye standarder for seg selv; utgivelsene hans har ihvertfall fabelaktig jevn og høy kvalitet.
Vet nesten ikke hva jeg liker best av det han har gitt ut, det er nesten sånn at det varierer med humøret. Men jeg har vel kanskje en liten ekstra svakhet for den "nyere" og mer eksperimentelle Waits, tror jeg?
Til hverdags er det nok mest den sentinentale musikken hans jeg liker, jeg er ikke så god med intensitet på spilleren hjemme, et godt bråk må jeg ut av huset og pøse på med øl for å ha glede av. Men det gjør jeg gjerne.
Jeg satte på Black Rider nå for å kose meg, det var lykkestunder da den forestillingen gikk på det norske teatret. Da var det om å gjøre å ha passe promille og sitte langt foran for en optimal opplevelse.
Jeg velger nok litt musikk etter humøret tror jeg. Og når det endelig er stille i heimen; det vil si når junior har tatt kvelden, da liker jeg godt å sette på musikk som krever litt konsentrasjon. Og da passer det jo bra med litt nyere Waits.
Men jeg har jo etterhvert funnet ut at det ikke er alt nyere TW passer til. Jeg kjører mye buss, og fant fort ut at f.eks "Real Gone" i øret ikke er tingen når man sitter og halvslumrer i setet klokka 7 om morgenen.
TW fungerer heller ikke så bra til mine tapre forsøk på å gå rask tur over Høljebyens Storeåsen. Musikken krever for mye konsentrasjon, og da blir det dårlig med tempo på undertegnede.
Så skal man ha musikk som passer å slumre til, er det bedre å sette på "Closing Time". En fantastisk plate det også.
Innocent when you drem, det er den jeg har også... er ei bok som heter Wild Years, av en som heter Jacobs eller noe sånt, som jeg gjerne skulle hatt fingrene i. men sist jeg sjekket hos amazon kostet det ene brukte eksemplaret 136 doller... Litt for dyrt, sjøl for meg ;-) Men den kommer i nytt opplag i mai!!!!
Er vel dagsformen og humøret som avgjør hvilken Tom Waits jeg liker best. Umulig å si om jeg ender opp med den "nye" eller den "gamle" som min favoritt, tror det er kombiansjonen av den gamle og nye jeg liker... Men i det siste er det vel konsertopptaket fra Sidney i '79 jeg har hørt aller mest på? Og Alice? Og det BBC opptaket Hjorten sendte meg?
Legg inn en kommentar
<< Home