Store høvding vet det meste

Vel, som dere sikkert har fått med dere har jeg skrevet litt om min kjære mor her på bloggen. Jeg regnet med at dette var temmelig trygt, siden hun ikke har tilgang til PC. Og om hun så hadde hatt tilgang til PC, så er jeg ikke så sikker på om hun hadde klart å slå den på, langt mindre finne frem til mitt lille skjulested. Så jeg ble temmelig overrasket da vi sto og hutret foran julegrana, og hun begynte å spørre om jeg hadde skrevet noe nytt om henne på Internett...

Synderen i historien er selvfølgelig den lille og yndige Lillesøster Kanin Quisling, som fortsatt ikke synes hun har gjort noe galt. Hmph! Det spørs hva Julenissen sier til den saken. Til jul i år står hun rett og slett i fare for å bli tildelt den siste skiva til Heidi Hauge, klær fra SparKjøp og julepynt fra Europris. Sånn kan det gå når man ikke klarer å holde..erhm...munn. Ikkeno White Stripes, ikkeno U2 og ikke noe badminton-utstyr i år...

Det store spørsmålet er likevel hvordan jeg skal håndtere denne saken. Nå vet jeg jo at kjære mor har en informant, og at hun har kontroll over mine skriverier. Slik jeg ser det har jeg derfor bare tre alternativer:

1. Å slutte å skrive om kjære mor. Det synes jeg i utgangspunktet er en dårlig idè, hun er jo hovedpersonen i omtrent halvparten av bloggene mine...Er det rart jeg like å lese Hanne Ørstavik? ;-)

2. Å bare skrive positive og koselige ting om kjære mor. Det blir vel ikke noen fest å lese kanskje, og heller ikke så kjekt å skrive. Dårlig alternativ.

3. Å fortsette som før, selv om det medfører trusler fra kjære mor om at hun skal kjøpe seg PC til jul, begynne å blogge selv, ikke kjøpe noe til jul til meg og gjøre meg arveløs. Ikke helt ideellt dette heller, men trolig det beste alternativet. Jeg lar meg ikke presse til taushet! Hører dere det!?!