Tidsklemma tar tak

Det er en stund siden forrige innlegg, av den enkle grunn at jeg hverken har funnet tid eller overskudd i det siste. Dermed er det vel på tide å komme med et litt selvmedlidende (selv om jeg egentlig hater slikt) innlegg om den berømte tidsklemma.

Jeg har egentlig syntes at begrepet "tidsklemme" er blitt et moteord, gjerne brukt av folk som på død og liv skal fortelle andre hvor viktige de er, og hvor mye spennende som skjer i livene deres. Men etterhvert har jeg jo oppdaget at det eksisterer en reell tidsklemme, og at den ikke er særlig rosenrød. Og da kan man jo tillate seg å bli litt småirritert på prinsesse Märtha, som hevder at hun som alle andre småbarnsmødre kjenner til denne klemma. Nuvel, jeg vet ikke om jeg føler så veldig med henne. Hun legger vel stort sett opp dagene etter eget ønske, og har vel økonomi til å skaffe seg litt barnepass og slikt når det trengs.

Jeg skal prøve å skåne dere for alt for mye syting fra min side, selv om tidsklemma har hatt skikkelig kvelertak på meg siden sist. Hovedproblemet mitt er selvsagt at jeg jobber i en annen by enn den jeg bor i, og dermed får litt ekstra lange dager. Annenhver uke må junior leveres til bestemor før jeg drar til jobb, og da er jeg hjemmefra mellom 06.00 og 17.30. Og når jeg kommer hjem er det jo kjekt å få til litt familieliv (lykkes stort sett), og å holde hus og heim i noenlunde forfatning (lykkes ikke alltid). Fritiden er dermed ganske begrenset, og det er ikke alltid lett å klare å ta hensyn til seg selv. Jeg er jo dessuten et ja-menneske, som ikke alltid er like flink til å sette grenser for hva jeg tar på meg...tror nok Hjorthen synes det er litt dumt, for det er jo han som sitter igjen med vrakgodset ;-)

I går var den nevnte Hjorth på sykehuset en tur, og har endelig fått gjort noe med lyskebrokket sitt. Det har han gått med alt for lenge som det er, så det var nok en lur avgjørelse å få ordnet på det. I etterkant av dette har han selvfølgelig vært satt ut av spill; han er sykemeldt i 2 uker og må ta livet litt roligere enn vanlig. Så går junior hen og får vondt i magen, så i går hadde jeg intet mindre enn to pasienter i heimen *ss*. Så i går hadde jeg en travel ettermiddag også; så travelt at jeg til og med så meg nødt til å takke nei til kjære mors forslag om å være med henne på Lidl å handle...

Fordelen med en sånn ettermiddag som dette er iallefall at jeg gleder meg veldig til Hjorthen er restituert. Da blir det husmorferie på meg...

Men tilbake til tidsklemma. Den er nok reell nok for mange, kanskje særlig for enslige foreldre og andre med travle jobber, pendling, skiftarbeide osv. Det er nettopp derfor det blir så dumt å bruke dette ordet for å beskrive at man sysler med mye rart på fritiden. Tidsklemme er vel i hovedsak når man har så mange plikter som MÅ gjøres at man holder på å bli kvalt? Man kan vel ikke snakke om en tidsklemme når man har vansker med å få tid til trening på SATS, kurs i glassmaling og venninnetur på byen på en og samme kveld? Jeg ser ihvertfall faren med at "tidsklemme" blir et like moderne og misbrukt uttrykk som "utbrenthet". Har man ropt ulv, ulv flere ganger, så er det til slutt ingen som kommer...

Vel, det var dagens hjertesukk- og dagens lunsjpause :-)