Djevelens blandevann

Siden jeg åpenbart er i bloggehumør, så kan jeg jo si litt om en annen sak: kaffe. Hva i himmelens dager er det som gjør dette til en så attraktiv drikke? Jeg kan navngi ganske mye som smaker bedre, men av en eller annen grunn er kaffe den mest populære. Hvordan kan det ha seg at folk frivillig tyller i seg slike mengder av noe som i beste fall smaker nesten ok, og i verste fall som en blanding av motorolje og oppvaskvann?

Jeg har selvfølgelig ikke fasiten. Jeg drikker jo også kaffe, om enn i små doser. Som kommuneansatt er man vel nærmest programforpliktet til det. Koffeinet har jo sine åpenbare fordeler, ihvertfall tidlig om morgenen. Og smaken kan man jo døyve etter beste evne, ved å tilføre generøse doser kaffefløte og sukker. Helsekaffe, som jeg velger å kalle det. Maksimalt med kalorier, minimalt med kaffesmak. Og hvorfor tyller jeg så i meg dette, og det helt frivillig? Vel, det var jo det med koffeinet da. Jeg ville nok egentlig ha foretrukket cola, men det tar seg så dårlig ut. Helsearbeider som sitter og tyller i seg brus, liksom. Selv om den typen kalorikaffe jeg drikker nok ikke er særlig mye sunnere enn cola. Men det er det nok bare jeg som vet. Det er ihvertfall ingen som kommenterer den. Sukkeret passer jeg jo dessuten på å ha oppi når ingen ser meg *ss*

I tillegg har jeg lært meg en del triks med hensyn til å overleve det daglige kaffepresset med helsen sånn noenlunde inntakt:

Punkt nummer 1: Unngå for en hver pris all kaffe laget av hjemmesykepleien. Sist jeg forsøkte meg fikk jeg kaffen servert i et krus som det stod Shell Motorolje på. Jeg skjønte etterhvert at dette ikke bare var reklame, men faktisk en innholdsfortegnelse også. Når kaffen kan skjæres med kniv, da er den litt for sterk. Iallefall dersom man ikke jobber i hjemmesykepleien.

Punkt nummer 2: Når vennlige mennesker prøver å dytte på deg kaffe, si at du nettopp har drukket 3 kopper, og at du dessverre ikke tåler mer. Dersom dette ikke holder, lyv på deg noen sure oppstøt, evt. et magesår. Whatever it takes.

Punkt nummer 3: Hvis du ikke klarer å slippe unna kaffe når du er på hjemmebesøk, så unngå for enhver pris å spørre om fløte eller melk. Svart kaffe er ikke godt. Kaffe med sur melk er faktisk enda verre. Og etter det jeg har erfart er ikke alle eldre så opptatt av holdbarhetsdatoer. "Den er en uke over datoen, men like god". Eh, vel- klumpete melk er ikke godt, hverken i eller utenfor kaffen.

Punkt 4: Skulle til å foreslå at man kan spørre om te i stedet. Problemet er bare at ingen i Sogn og Fjordane drikker te. Og er man så heldig at det finnes te i nærheten, så kan du være sikker på at det er noe grusom fruktte med mintsmak- eller det som verre er. Så dette punktet kan kun brukes hvis du er sikker på at teen er brukbar, eller du er på ferie til England.

Punkt 5: Lær deg å like kaffe. Eh...vel. Jeg har jobbet med saken en stund, men kommer liksom ikke forbi det punktet hvor jeg har lært meg å tolere kaffe. Med mindre vi snakker om en Dobbel Mocca med vaniljeis på kaffebaren da. Men det synes ikke å ha noe særlig overføringsverdi til vanlig svart kaffe. Ihvertfall ikke hjemmesykepleien sin..

Nei, jeg går og tar meg et glass cola jeg. Det har jeg vel fortjent nå, eller hva?