En kveld på byen

I går var undertegnede faktisk ute på byen, i anledning en venninnes bursdagsfeiring. Jeg er absolutt ikke noen festløve, og har ikke vært ute siden før røykeloven ble innført. Men i går var det altså på tide med en aldri så liten bytur.

Bursdagsbarnet har jeg kjent siden vi havnet ved siden av hverandre i 7. klasse på ungdomsskolen, og vi har holdt kontakten siden, selv om vi ikke alltid har sett hverandre så ofte. Vi har vel ikke så veldig mye til felles egentlig, ihvertfall ikke i forhold til interesser. Men siden vi har kjent hverandre såpass lenge, så er det på mange måter litt som et gammelt ekteskap. Uansett hvor lang tid det er siden sist vi snakket sammen, så kjenner vi hverandre så godt at vi alltid har et eller annet å snakke om. Nå for tiden bor vi begge i barndomsbyen, så nå ses vi ganske regelmessig. I vinter og vår gikk vi tur sammen hver mandag, i et slags tappert forsøk på å få til noe som minnet om fysisk aktivitet. Etter sommerferien har vi liksom aldri kommet helt i gang igjen. Gudene skal vite at det finnes aktiviteter jeg setter større pris på en turgåing, og jeg er redd det samme gjelder for hennes del.

Men tilbake til byturen. Avtalen var at vi skulle treffes utenfor et av de lokale vannhullene halv åtte. Jeg er ikke så voldsomt pertentlig anlagt, men klokkeslett har jeg av en eller annen grunn alltid hatt respekt for, noe som selvfølgelig førte til at jeg var førstemann til åstedet. Gikk en runde i lokalet, og oppdaget raskt at ingen av de andre var kommet, men at de faktisk hadde opptil flere typer mørkt øl i puben i første etasje. Og ikke minst, de hadde Strongbow på flaske. Strongbow er en av mine desiderte favoritter; det er en type engelsk cider som smaker noe helt annet en det litt søtlige skvipet man stort sett drikker på her i landet.

Etter en stund ser jeg bursdagsbarnet og den nye typen nærme seg, og går ut for å treffe dem. Før jeg rekker å komme ut har bursdagsbarnet gått på toalettet, og jeg blir stående med den nye typen, som jeg da aldri har hilst på. De som kjenner meg vet at jeg ikke er verdens mest utadvente vesen, og det var ikke den nye typen heller....det ble med andre ord noen lange minutter mens vi ventet på bursdagsbarnet, der mine tapre forsøk på (nervøs) konversasjon ikke fungerte så veldig godt. De andre dukket også opp etterhvert, og når alle inviterte var på plass talte vi 5 stykker. 4 damer og 1 mann....stakkars fyr *ss*

Vi hadde bestilt bord på restauranten i 2. etasje, noe som viste seg å være et lurt trekk- da lokalet var proppfullt og varmt som i en stekeovn. Menyen bar preg av å ville være fancy, og det samme var prisene. Jeg hadde lyst på rype, men det hadde de selvfølgelig ikke mer igjen av...ugh! Dermed endte jeg opp med biff, og til de andres forskrekkelse foretrekker jeg kjøttet mitt relativt lite stekt. Biff skal være rosa, eller for å si som en bekjent; den skal være så lite stekt at den rauter når du stikker gaffelen i den...*ss*. De andre ville ha biffen godt stekt, men som det dannete (?) mennesket jeg er, unnlot jeg å kommentere at godt stekt biff smaker omtrent like spennende som tørre koteletter.

Potetene kom i egne skåler, og siden både jeg og den nye typen hadde bestilt fløtegratinerte, så måtte vi dele skål. Veldig praktisk, siden vi faktisk satt ved hver vår ende av bordet...mulig det er meg som er vrang, men jeg kunne ha ønsket meg egne poteter, særlig med tanke på hvor de tok seg betalt for dem. I tillegg bestilte vi vin til maten, og jeg klarte plutselig å få på meg et rykte som vinkjenner. Jeg tror det har mest med selskapet å gjøre; en person forbandt rødvin med hodepine, en ville ha rødvin til breiflabb (kan det være godt?) og de andre to trodde de hadde drukket en vin med et navn som begynte på M sist de var ute og spiste. Vel, jeg kan vel så godt som ingenting om vin, men gjenkjenner et og annet navn, og tror det skal godt gjøres å bomme helt med rødvin i forhold til biff...Middagen var koselig den, selv om jeg ergret meg litt over å betale så mye penger for en biffmiddag jeg nok hadde laget like bra selv. Jeg er en djevel til å steike biff ;-)

Gode og mette tuslet vi videre til byens lysløype, med påfølgende inntak av alkoholholdig drikke. Jeg for min del foretrekker øl; rusbrus og eplecider og hva det nå heter blir for søtt for min smak. Etterhvert ble noen av oss (jepp, typen...) litt berørt av alkoholinntaket, og ble mer pratsom. Siden jeg satt nærmest ble det min jobb å være samtalepartner, og jeg følte meg vel ikke like bekvem hele tiden, etterhvert som de personlige utleveringene overtok for konverseringen. Det er ikke alltid så godt å vite hva man skal si, men jeg tror han var fornøyd med innsatsen min. Han var ihvertfall veldig hyggelig resten av kvelden, og ikke fullt så nervøs som under middagen. Prøvde ellers å holde meg unna en rar type med strikkegenser (hvem går med strikkegenser på diskotek?), som tilfeldigvis jobber sammen med min gamle far, og som sikkert følte at han kjente meg også av den grunn. Årene har lært meg at det går an å være litt avvisende uten å være uhøflig, og at dette noen ganger kan være å foretrekke...

Vel, sånn gikk ihvertfall timene, og klokka ble halv fire før jeg kom meg hjem. Tror Hjorthen var litt misfornøyd med at jeg var så lenge ute, uten å gi lyd fra meg. Skjønner ham godt, hadde ikke være så happy jeg heller hvis det var omvendt. Sov skikkelig dårlig, og våknet tidlig med tørr strupe og et snev av hodepine. Neste helg tror jeg at jeg heller holder meg hjemme...