Forfengelige Flopsy

Jeg pleier jo ofte å hevde at jeg ikke er hverken forfengelig eller snobbete. Men i går tok jeg meg i selv i å være nettopp dette.Flopsy- heretter også forfengelig...*grøss*.

Jeg leser en del på bussen. Ikke så lenge av gangen riktignok, for da blir jeg veldig kvalm...men magen min tåler noen korte økter, og siden busskjøring er fordømt kjedelig, så passer det jo bra å ha noe å fylle litt av tiden meg.

Uansett, jeg var nettopp ferdig med "The American Boy", og hadde plukket frem en krimbok fra hylla til å ha med på bussen. Denne heter forøvrig "Garnethill" og er skrevet av Denise Mina. Kan hende kommer jeg tilbake til den ved en senere anledning. Samme kveld var imidlertid Hjorthen ute på en kveldstur, og han returnerte til hiet med en liten presang til meg. Det han hadde med var intet ringere enn en Morgan Kane-bok, som han påsto var en viktig del av almenndannelsen, og som jeg absolutt burde lese.

Og joda, jeg liker presanger jeg, og har slett ikke noe imot å lese Kane- selv om jeg kanskje ikke ser for meg at det her 100 % i min gate. Så jeg pakket både Kane og Garnethill i sekken min. På morgenen var jeg for trøtt til å gjøre noe annet enn å slumre, men på bussen hjem var jeg klar for litt påfyll. Imidlertid merket jeg til min store forskrekkelse at jeg ikke ønsket å begynne på Kane-boka på bussen...i tilfelle noen kikket på den, og tenkte at "Hva slags dum kjerring er det som sitter her og leser Kane?". Det ble derfor Garnethill, men jeg skammer meg litt....så i neste uke må jeg utfordre mine fordommer mot kiosk-litteraturen, og lese Kane på bussen med hevet hode.

Hvis jeg tør da...