Bokhjørnet

Andrew Taylors "The American Boy" lå under juletreet, og jeg leste de siste sidene av den på bussen hjem nå i ettermiddag. Det er en ganske spesiell bok; utkommet i 2003, men med handling fra begynnelsen av 1800-tallet. Den er dels en kriminalroman, og dels en historisk roman. Handlingen foregår i England; fordelt på det urbane London og det mer landlige Gloucester.

Hovedperson og jeg-forteller er den unge læreren Thomas Shield. Han jobber på en liten privatskole utenfor London, men blir etterhvert innleid som privatlærer hos en rikmannsfamilie. Denne familien har sine ulike vansker, og den unge Shield blir etterhvert viklet inn i et nett av spill, intriger, drap og sist men ikke minst: varme følelser.

For å begynne med det positive: miljøbeskrivelsene er fantastiske, om enn kanskje litt detaljerte. Forfatteren lar oss virkelig få følelsen av at vi er i London på 1800-tallet; det er nesten som om man kan kjenne lukten fra rennesteinen i de fattigere kvartalene av byen. Dette står i skarp kontrast til rikmannsmiljøet, som også beskrives på en troverdig og fargerik måte. Hovedpersonen er sympatisk, og gjør at man som leser lett blir involvert i hans liv og utfordringer.

Men: 486 sider er mye for en bok, og enkelte passasjer er veeeldig langtekkelige og detaljerte. Det er også mange personer å holde styr på, og undertegnede måtte iblant stoppe opp og lete i hukommelsen for å få med seg sammenhengene. Undertegnede synes også at boken fungerer vesentlig bedre som historisk roman enn som kriminalfortelling. Krim-intrigen "drukner" litt i alle detaljene og miljøbeskrivelsene, og tempoet er for lavt underveis til at denne intrigen blir så veldig spennende.

Totalt sett synes jeg dette er en artig bok, med et rikt og detaljert språk, interessante karakterer og levende miljøbeskrivelser. Den blir likevel litt for lang for min smak, og det er ikke helt lett å holde tråden i kriminalintrigen. Vel verdt å lese, men kun for de tålmodige :-)

"The American Boy" er forøvrig den ikke helt ukjente Edgar Allen Poe. Han er på ingen måte hovedpersonen i historien, men likevel ikke så langt unna begivenhetens sentrum. Historien tar utgangspunkt i det faktum at Edgar Allen Poe bodde i England i deler av sin ungdom. Man vet lite om disse årene, med unntak av den informasjonen man har fått fra den delvis biografiske Poe-boka "William Wilson". Andrew Taylor har tatt utgangspunkt i dette, og diktet relativt fritt videre.

Liten kommentar til slutt: forfatteren burde definitivt bestemme seg om Mrs Frant skal hete Sophie eller Sophia. Han veksler galant mellom disse stavemåtene gjennom boka, noe som er pittelittegranne irriterende. Jeg blir jo ikke kalt "Rain-Man" for ingenting...