Bryllup & bil

Elisabeth & Helge giftet seg på lørdag, og Flopsy og Hjorthen ønsker dem herved til lykke!

Bryllupet gikk for seg ute i det fri, og Flopsyblogg er stolt over å kunne presentere dette bildet av det lykkelige paret:

Elisabeth & Helge satset som kjent på en alternativ feiring, og også selve vielsen ble holdt utendørs- i 12 minusgrader. Såvidt meg bekjent ble dette en kjempesuksess, og brudeparet hadde til og med besøk fra lokalavisa Sandefjords blad. Det overrasker ikke at nettopp Elisabeth slo til med en alternativ feiring, siden hun er en kreativ sjel som ikke er plagsomt opptatt av å følge mengden. Men undertegnede er likevel litt usikker på om hun snakker helt sant når hun forteller avisa de valgte denne feiringen siden de liker snø. Elisabeth? Snø? Hm...lurer på hva hun egentlig driver med på andre siden av fjellet. Jeg håper virkelig ikke at hun har fått sansen for friluftsliv og annen styggedom på permanent basis ;-)

Vi hadde som tidligere nevnt store planer om å komme oss av gårde til bryllupet, som foregikk i Sandefjord. Men siden vi er kjent for ikke å prioritere det å eie nyere utgaver av autobilen, gikk det som det gikk.

Tirsdag morgen skulle Junior til 4-årskontroll på Helsestasjonen, og siden alle aktuelle busser hadde kjørt da vi var ferdige der, ble jeg nødt til å kjøre innover mot Lyskrysset. Vel halvveis begynte jeg å få problemer. Motoren bestemte seg for å ta en pause rett etter passering av Eikefjord. Jeg trillet pent inn på en busslomme, mens jeg forbannet alle verdens bilprodusenter. Jeg plukket frem mobilen, og oppdaget av batterinivået var kritisk. Hva skulle jeg gjøre?

Heldigvis for meg, fant jeg ut at jeg kanskje kunne prøve å starte vraket igjen. Og joda, jammen startet den ikke på første forsøk. Jaja, kanskje dette var et slags epileptisk bilanfall, tenkte jeg, og kjørte videre. Jeg passerte bomstasjonen, betalte de sure 45 kronene (er det rart jeg tar buss), og nærmet meg åpningen på den 6 kilometer lange Naustdalstunnelen. Og hva skjer? Jeg får stopp igjen, tre meter foran åpningen på tunnelen...jeg er med andre ord inneklemt mellom en bomstasjon og en laaaang tunnel.

Jeg satser på at strømmen holder til et par meldinger, men innser at det er lite noen kan gjøre for meg. Jeg vrir om nøkkelen igjen, og jammen starter ikke kjerra nok en gang. Gjennom tunnelen kjører jeg med hjertet i halsen. Hjorthen har fått stans der inne i mørket en gang tidligere, og holdt på å fryse i hjel under trekket fra ventilasjonsanlegget mens han ventet på assistanse. Jeg var ikke så keen på å kopiere den hendelsen. Heldigvis for meg holdt bilen gjennom tunnelen, men stanset igjen så fort jeg var ute. Etter en pause startet den igjen, for å stanse igjen etter ca 5-6 km. Til slutt kom jeg meg heldigvis på jobb, med en hvilepuls på rundt 200.

På jobb fikk jeg satt mobilen på lading, og jeg fikk overtalt mine kjære foreldre om å ta seg en liten ettermiddagstur til Lyskrysset, slik at jeg hadde følgebil på hjemveien. Det trengtes, i og med at bilen stoppet sånn 5 ganger på veien tilbake igjen.

Vel hjemme kikket kjære far under panseret på bilen, og satte diagnosen "ising i forgasseren", på grunn av hull på en ventilasjonsslange. Ikke vet jeg, jeg vil helst slippe å tenke på hva som befinner seg under panseret. Han forsøkte å lage en midlertidig løsning på problemet. Skjønt løsning og løsning: En halvliters ølboks som provisorisk ventilasjonsslange var vel ingen umiddelbar suksess....

Og når det i tillegg begynte å snø, var det bare å innse at det ikke ble hverken østlandstur eller bryllup for vår del. Snufs! Men kanskje vi kan få til et lite treff når det blir varmere i været? Om Forden vil...