Du og jag døden

Sånn i etterkant av Thomas sin begravelse, så har jeg og Hjorthen pratet litt sammen om dette med begravelsen og hvordan den ble ordnet. Hjorthen var vel såvidt innom temaet i en av sine mindre lystige bloggposter denne uka. Vi kom til å snakke om dette med økonomi, og hvor tabu det er å prate om penger i forhold til begravelse og død. Så i kveld skal jeg bryte dette tabuet, og rett og slett ta for meg kostnadene ved det å dø, og ikke minst hvor vanskelig det er å snakke åpent om dette.

Jeg husker godt tilbake til juli, og vårt første møte med begravelsesagenten. Mye har vært sagt om ham tidligere, som noen av dere kanskje husker. Men altså, der sitter vi på kontoret hans og skal begynne å planlegge vår sønns begravelse. Agenten informerer oss om at vi kommer til å motta en såkalt gravferdsstønad, siden sønnen vår var under 18 år, og at denne summen er generøs nok til å dekke utgiftene i forbindelse med begravelsen. Jeg var ikke klar over denne ordningen på forhånd, og ble beroliget av denne informasjonen. Tenkte at det var fint at det fantes en slik ordning, sånn at man i det minste kunne komme økonomisk levende i fra det- selv om sjelen ikke var like hel.

Noe mer ble aldri sagt om det økonomiske ved begravelsen. Vi fikk aldri presentert noen prisliste. En del ting var vi med og ordne, slik som utforming av annonsen til lokalavisene, valg av bårekrans, minneord til bårekrans osv. Andre ting ble bare ordnet, uten informasjon. Priser ble aldri hverken nevnt eller presentert, før vi en drøy måned etter begravelsen mottar en faktura og en regning på 2727 kroner. Ingen krise det, men litt overraskende med tanke på tidligere informasjon om at gravferdsstønaden kom til å dekke utgiftene våre.

Nå høres jeg sikkert både gjerrig og utakknemlig ut. Jeg tror ikke egentlig at jeg er noen av delene i denne sammenhengen. Poenget er bare å vise hvor mye ting koster, og hvor lite det blir pratet om. Rett og slett litt godt, gammeldags opplysningsarbeid ;-)

Utakknemlig mener jeg ihvertfall ikke å være. Vi mottok tross alt en gravferdsstønad pålydende 16 582 kroner. Uten den hadde begravelsen og forberedelsene kostet 19 307 kroner, en ganske betydelig sum for våre lommebøker i hvertfall. Ordningen virker jo fornuftig også, etter mitt syn. Barn under 18 år har sjelden opparbeidet seg de helt store formuene, og da er det flott at man kan få hjelp til en anstendig begravelse.

Det som likevel er litt rart, er at vi aldri formelt søkte om denne gravferdsstønaden. På NAV sine sider står det at dette er noe som må søkes om. I vårt tilfelle ble pengene bare direkte utbetalt fra trygdekontoret og til begravelsesbyrået, uten av vi noen gang var involvert i den prosessen. Vi mottok riktignok et brev fra trygdekontoret- lenge etter begravelsen, og etter at alle utgifter var betalt- der de informerer oss om at vi har fått innvilget gravferdsstønad, og at denne vil bli utbetalt til byrået dersom vi ikke har innsigelser mot dette. Tja, det er jo litt for seint å komme med innsigelser når alt er over?

Jeg tror ihvertfall at det ikke skader med større åpenhet rundt dette med kostnader rundt begravelser. Jeg tror ikke noen blir fornærmet av å bli tatt med på valg, og å få informasjon underveis om hvor mye ting koster. Mulig jeg tar feil, men jeg vet ihvertfall at jeg ikke hadde blitt det. Når man har mistet det kjæreste man hadde, så betyr ikke penger mye. Men det er likevel noe med å ha nødvendig informasjon, og å slippe ubehagelige overraskelser av økonomisk art i tillegg.

Akkurat nå holder vi på å velge gravminne. Vi har valgt å droppe byrået til dette, og heller gjøre jobben med å finne aktuelle steiner selv. Vi har nå bestemt oss for hvilket minne vi vil ha, og fått pris på dette direkte fra den aktuelle leverandøren- med oversikt over kostnadene. Gravminnet blir også dyrere enn vi hadde sett for oss i utgangspunktet, men denne gangen har vi hatt kontrollen selv. Og aktuelle stein er veldig spesiell; ser ikke bort i fra at det kan komme et bilde på bloggen når den er på plass.

Vi slet forøvrig lenge med å finne en aktuell siste hilsen til å ha på steinen. Det er mye det samme som går igjen, og de fleste vanlige minneordene blir lite personlige, og ikke minst lite passende til en liten gutt på 5 år. Det er ikke så mye svung over klassikere som "Takk for alt" og "Sov søtt". Plassen begrenser jo også hva man kan bruke. Vi endte til slutt opp med et sitat fra Peter Pan. Noen vil kanskje synes det er i overkant originalt til en gravstein. Vi synes imidlertid at det er en passende hilsen til en liten Thomas som elsket Peter Pan, og som hadde et sterkt forhold til det magiske i verden. Hva minneordet blir?:

"Tro, håp og tryllestøv".