Fordomsfulle Flopsy

Jeg liker å tenke at jeg er lite tolerant og lite fordomsfull. Men av og til hender det saker og ting som gjør at jeg rett og slett begynner å lure. Som følgende scenario fra jobben:

Jeg sitter på kontoret og forsøker å gjøre noe fornuftig. Døra står som vanlig åpen, og jeg hører at noen banker på. Jeg snur meg, og ser en ung mann med vasketralle stå i døråpningen. Han ser ut til å være tidlig i 20-åra, og av afrikansk opprinnelse. Han spør om det passer at han vasker kontoret mitt nå. Joda, svarer jeg, det går helt fint det.

Jeg pleier som regel å forlate kontoret når det skal vaskes. Ikke for at det er så tvingende nødvendig, men jeg får ikke gjort noe når det vaskes rundt meg uansett. I tillegg er jeg jo bare i veien for dem som vasker. Så jeg forlater min post, og tusler en tur på toalettet. Kontoret er ikke så stort, og etter et lite toalettbesøk pleier det å være klar bane igjen.

Inne på toalettet kommer jeg plutselig på at jeg har gått fra den relativt nye mobiltelefonen min på skrivepulten. Jeg tenker at det var dumt, og tenk om den unge afrikaneren finner ut at han skal stjele den? Deretter blir jeg veldig flau, og tenker at dette hadde jeg aldri tenkt dersom vedkommende som vasket kontoret mitt for første gang var en lokal dame på 52 år....

Full av skam tusler jeg tilbake til kontoret, og finner til min store overraskelse at den unge mannen fortsatt holder på med moppen. Han er åpenbart av det grundige slaget, for så mye møkk er det lenge siden jeg har sett fjernet fra kontoret. Det blir vasket hver uke, og med en delvis sykmeldt Flopsy er det åpenbart at en del av det han har funnet i krokene er av eldre årgang...

Og mobilen? Joda, den lå selvfølgelig nøyaktig der jeg hadde lagt den fra meg. På skrivebordet.

Moralen i historien: Tja, kanskje at vi alle er fulle av fordommer? Selv om vi liker å tro at vi ikke har dem? Og ikke minst så tror jeg at medias fremstilling av "våre nye landsmenn" gjør noe med måten vi oppfatter dem på. Det er så mye snakk om "gjerningsmann av utenlandsk opprinnelse", og det ville være rart om dette ikke gjorde noe med tankesettet vårt. Veldig synd, og sikkert veldig lite hyggelig for dem som blir møtt med ubegrunnet mistenksomhet. Det gjør helt sikkert noe med dem også, å stadig bli møtt med skepsis.

Dette minner meg i grunnen om en annen opplevelse. I fjor sommer befant Flopsy og Hjorthen seg i Sandefjord med sin gamle, rustbrune Toyota Corolla 83-modell. Vi skulle fly fra Torp til London, men hadde et lite oppdrag i Sandefjord før flyavgang. Det hadde seg nemlig sånn at en hotellgjest fra Sandefjord hadde klart å legge igjen et klesplagg (tror jeg det var?) på hotellet i Florø. Dette hadde vi med oss siden vi skulle til Sandefjord, for å levere det tilbake til eieren.

Etter litt leiting fant vi frem til den glemsomme gjestens hus. Huset var knakende fint, og lå i noe som vel må kunne betegnes som et noget penere villastrøk. Der kom altså Flopsy og Hjorth kjørende med Toyotaen. Hjorthen gikk bort til huset og ringte på, mens jeg hadde bilen i gang. Det kom ingen ut. Hjorthen forsøkte igjen. Etter et par minutter går verandadøren på nabohuset opp, og en pertentlig dame lurer på hva vi driver med, og om vi har noe ærend i dette området. Hun godtar forklaringen (til og med uten å ringe politiet), men det føltes helt absurd å observere henne. Hun virket ikke vennlig innstilt, for å si det sånn. Og hadde hun reagert på samme måten om vi hadde kommet kjørende i en BMW?

Ble en litt rotete fortelling dette. Poenget var ihvertfall at fordommer eksisterer. Og at det kan være lurt å ta dem frem av og til, men at man ikke nødvendigvis trenger å slenge dem i ansiktet på folk. Noe sånt :-)