Prinsesse på erten

Det er kanskje ikke så pent å plage aldrende prinsesser, men jeg klarer liksom ikke helt å la være heller. Jeg snakker selvfølgelig om prinsesse Ragnhild:

I 2004 gikk hun ut med høy sigarføring (eller skal vi si sigarettføring?), og kritiserte kongebarnas valg av livsledsagere. Tenke seg til at unge Haakon giftet seg med en alenemor fra almuen! Dette hadde nok ikke kong Olav tillatt, nei. Nå slapp imidlertid han å mene noe om den saken, i og med at han hadde vært død en god stund. Det hadde i grunnen vært greit å slippe prinsesse Ragnhilds sure oppstøt også, men den gang ei.


All erfaring tilsier likevel at man ofte møter seg selv i døra. Så også for den stakkars prinsessen. For jommen har ikke gemalen vært på vift han også, og måttet betale barnebidrag i årevis- for et barn som prinsesse Ragnhild ikke er moren til.

Vel vel, dere. Jeg liker ikke å være moralistisk, men i min verden er det bedre å ha et barn fra før, enn å være utro og produsere et barn man deretter forsøker å hemmeligholde. Rett skal riktignok være rett; gemalen var visst ikke pappaen likevel. Men utro var han, og det er vel ikke så pent det heller?

Nei, prinsesse Ragnhild, det gjelder å velge sin ektefelle med omhu. Hva hadde kong Olav sagt til dette?

Og for å sitere en av lærerne mine fra fysioen, den gang en uheldig student hadde lest litt for lite på anatomien sin og presterte å spørre høyt i klassen om hva testis er: "Det betyr testikler, kjære deg. ". Studenten ble noget rød i ansiktet, noe læreren ikke kunne la gå upåaktet hen. Han kom da med følgende avslutning: "noen ganger er det bedre å holde kjeft, ikke sant?". Jupp, det er det.